Sosial kompetanse – forankring i K-06

Sosiale ferdigheter er nødvendig å beherske i ethvert samfunn. Derfor vil denne ferdigheten også få sitt uttrykk i læreplanene som finnes i vår felles skole. I gjeldende læreplan, Kunnskapsløftet (2006), er sosial kompetanse framhevet som en ’basisferdighet’. Den blir også konkretisert som underpunkter i Læringsplakaten, den delen av K-06 som sikrer at de viktigste prinsippene i læreplanen skal bli virkelighet på alle skoler. Der heter det:

Skolen skal:

• Stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse
• Sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring.

Videre heter det i ’Kunnskapsløftet - prinsipper og rammer’:

”For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen legge til rette for at de i arbeidet med fagene og virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikt-håndtering. Elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvar for egne handlinger. Opplæringa skal bidra til sosial tilhørighet og mestring av ulike roller i samfunns- og arbeidslivet og i fritida.”

Hva er sosial kompetanse?

”Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse, er en forutsetning for sosial mestring, og for å oppnå sosial akseptering eller etablere nære og personlige vennskap” (Ogden, 2001)

Ogden har også systematisert de sentrale begrepene i sosial kompetanse som følger:

1)      EMPATI – vise omtanke for, ha respekt for andres følelser og synspunkter, vise støtte og oppmuntre, rose og støtte /være åpen for andres forslag.

2)      SAMARBEID – dele med andre, hjelpe andre, følge regler og beskjeder, be om og tilby hjelp, komme med forslag, ta i mot forslag, slippe andre til

3)      SELVHEVDELSE – presentere seg, be om informasjon, reagere på andres handlinger,

gi uttrykk for egne  meninger og følelser, delta i gruppeaktiviteter

4)      SELVKONTROLL – vente på tur, inngå kompromisser, kontrollere impulsivitet, for-

handle om regler, reagere i proporsjoner, tolerere forskjeller mellom mennesker

5)      ANSVARLIGHET – kommunisere, lytte, stille spørsmål, vise respekt for eiendeler og

arbeid, vilje til å inngå og holde avtaler

Kjenn deg selv – forutsetning for sosial kompetanse

Vi lever i et samfunn med mange ytre stimulanser/påvirkning på mennesker. Barn blir tidlig utsatt for dette gjennom bilder/lyd/reklame/dataspill/tv og andre media. Noen av disse stimulansene gir spennende muligheter for lek, læring og utvikling, mens andre igjen er nøye planlagt av forskere og spesialister som vet hva som ’virker best’ på den menneskelige hjerne for at barna og ungdommene skal bli morgendagens storforbrukere. Summen av påvirkninger kan uansett bli for stor for det enkelte barn.

Både hjem, fritid, skole og arbeidsliv legger i mange tilfeller opp til et høyt tempo. Menneskene, både barna og de voksne, skal oppfylle mange krav. Det er lett å aldri bli fornøyd. Vi kan alltid gjøre enda mer, bli enda flinkere, komme høyere opp på lista, komme over gjennomsnittet i kommunen, i landet, i verden. Dette er en tankegang som noen ganger fører til framgang og glede, men vi må samtidig huske på at alle ikke kan være ’over gjennomsnittet’, verken på skolenivå eller individnivå. Vi må også spørre oss om vi mister noe på veien. Kanskje vi mister oss selv?

Det er også en kjennsgjerning at relativt mange ungdommer sliter med ulike problemer som kan presse deres psykiske velvære og dermed også læreevnen. Stikkord her kan være fysisk og psykisk sykdom i nær familie, rusmisbruk hjemme, skilsmisse, konflikter i familien eller venneflokken og ulike former for omsorgssvikt. I slike tilfeller må skolen sette seg fore å være en trygg og stabiliserende støtte for den som trenger det. Det må være en del av vår profesjon å klare å se den enkelte i tilstrekkelig grad og kunne forstå og ha en hjelp å tilby om nødvendig.

Klare faglige krav og høye målsettinger kan bidra positivt til barns utvikling. Hver skole bør også sette kritisk lys på det faglige innholdet og pedagogikken som drives. Likevel må det være en balanse i tankegangen. Det kan bli for mye stress rundt resultatoppnåelse, noe som kan forstyrre barnas naturlige motivasjon og utvikling. Den totale påvirkningen kan bli for stor i vårt oppjagede samfunn. Det kan hende at ganske mange av barna mangler mellomrommene som barndommen og livet for øvrig burde ha. Pausene og stillheten, tida til ettertanke, eller ’kjedsomhet’, som det ofte kalles.

Den tida mennesket bruker til å kjenne på følelser i seg selv, lytte til egne tanker og stemninger, tilsynelatende uviktige ting som ikke skal måles eller veies, telles eller prosentberegnes.

Den tida mennesket er bevisst sin egen pust.

Den tida mennesket bare hører fuglekvitter og bølgesus.

Den tida mennesket bare ser gress eller hav med krabber i.

Den tida mennesket bare er.

Kanskje må skolen være med å gi rom for dette og på den måten bidra til at den enkelte ungdom kan være i kontakt med seg selv. Du kan ikke forstå andre, hvis du ikke kjenner og aksepterer deg selv. Denne innsikten kom Sokrates fram til allerede 400 år f. Kr. da han så innskriften ”Kjenn deg selv” på det berømte tempelet i Delfi. Kunnskap og naturvitenskap er viktig på alle måter, men mennesket må søke etter sannheten i sitt eget indre, bli kjent med seg selv. Først da kan vi møte andre med godhet og forståelse og oppnå den sosiale kompetansen vi må ha for å bli lykkelige.

På Øksnes Ungdomsskole vil vi legge denne filosofien til grunn når vi skaper vår plan for sosial kompetanse og håper dermed å bidra positivt til hver enkelt elevs psykiske helse.

TRYGGHET – TRIVSEL – TILHØRIGHET (TTT)

FORSLAG TIL TILTAK: